Før solen sto opp satt vi trippende i bilene og ventet på at klokken kunne slå 06, slik at vi kunne starte kattejakten. For å få mest mulig ut av safarien må man starte tidlig om morgenen. Utpå ettermiddagen er kattene slitne etter dagens jakt, og sløver seg i skyggen av et tre. Så her gjelder det å holde øynene åpne!
Etter to timers kjøring i lysningen kom endelig dagens første høydepunkt. Tre meter over bakken fant vi en leopard ivrig opptatt med morgenstellet, og lot seg ikke forstyrre av oss nysgjerrige turister som knipset bilder til første sett med batterier gikk tom.
Guiden vår, Edmund, var utrolig flink til å spotte dyrene som lurte i gresset. I det vi kjørte inn i løveterritoriet stoppet Edmund bilen og speidet utover savannen. Plutselig kommer det fra walkie-talkien: «Simba!», som er det swahiliske ordet for løve.
Den store drømmen om å få se løver i villmarken var bare minutter unna. Fra en liten klippe over oss skulte en flokk løvinner majestetisk utover deres kongerike.
Til vår store overraskelse dukket det plutselig opp en løvinne med fire løveunger! Løvemamma holdt roen og spaserte bekymringsløst forbi oss. De nydelige, små løveungene mjauet søtt og lekte mens de diltet etter mammen sin. Følelsen av å ha de på så nært hold var uvirkelig. Det var nesten så du kunne strekke hånden ut av vinduet og klappe de søte små. Vi var rett og slett kjempeheldige!
Løvene forsvant inn mellom klippene og vi kjørte videre for å se hva mer Serengeti hadde å by på – for alt som kunne komme etter dette ville være en ren bonus.
Allerede etter et par minutters kjøring fikk vi øye på tre løver som gjemte seg i det høye gresset og speidet bort på en flokk zebraer. Det tok ikke lang tid før en fjerde løve kom smygende, og vi håpet på å få se et skikkelig løveangrep. Vi ventet tolvmodig og lenge, men løvene fant til slutt ut at de heller ville ta seg en ettermiddagslur i skyggen av et tre.
Etter å ha fått se våre to favoritter av «the big five», fikk vi også med oss elefant og bøffel denne fantastiske dagen. På vei ut av Serengeti mot Ngorogoro-krateret fikk vi også med oss mange andre spennende dyrearter.
Sent på dagen ankom vi toppen av Ngorogoro-krateret hvor vi skulle campe for natten. Etter en dag som denne var det mye som skulle til for å toppe det vi hadde sett. Morgendagens forhåpninger var å se det siste som manglet, neshornet – den mest utrydningstruede av dem alle.
Backpacking around the world 