Eventyret går mot slutten

Vår store verdensreise er snart over og vi har begge begynt å innse at vi snart er hjemme i den virkelige hverdagen. De siste ukene har vi reist og opplevd mye spennende som vi gjerne vil dele med dere før vi avslutter bloggen. Her kommer en kort oppsummering:

Vietnam
Cu Chi Tunnels

I Ho Chi Minh besøkte vi Cu Chi Tunnels for å få se hvordan Vietnameserne beskyttet seg  under andre verdenskrig og senere i Vietnamkrigen.

Halong Bay

Fantastiske Halong Bay består av 2000 små øyer i idylliske omgivelser i den nordlige delen av Vietnam. Vi tilbragte noen fantastiske dager her med båttur, overnatting i bungalow, kajakk-padling, hulevandring og noen late dager på stranden.

Laos
Luang Prabang

Vi krysset grensen over til Laos hvor vi fikk noen actionfylte dager med jungeltur til fossefall og elefantridning. Ved fossefallene slang vi oss i lianer og nøt den vakre naturen Laos kan tilby. Elefantridningen var over all forventning og vi avsluttet med bading og lek med de enorme dyrene.

Vang Vieng

I Vang Vieng prøvde vi oss på den berømte «tubingen» som alle snakker om. Dette går ut på å leie seg en badering hvor man flyter nedover elven og stopper på barer underveis for å være med på festlige aktiviteter. Dette er et utrolig bra konsept, og vi undres over hvorfor dette ikke finnes noen andre steder. Det er også mulig å «tube» gjennom store, mørke grotter for å få litt mer spenning. Dette var en kjempebra måte å gjøre en grottevandring til en større aktivitet, og anbefales virkelig!

Fra Laos reiste vi med nattog til Bangkok for å tilbringe våre siste dager i Sørøst-Asia. Nå sitter vi på flyplassen i Helsinki, Finland etter en 11 timers flytur fra Bangkok. Her har vi en kort mellomlanding før vi setter oss på vårt siste fly til Norge. Vi har lenge visst at denne dagen ville komme – den siste dagen på reisen. Det er allikevel helt uvirkelig at vi er kommet hit, og at reisen faktisk er over. Vi har hatt et helt fantastisk halvår hvor vi har vært jorden rundt og kan se tilbake på høydepunkter som bestigningen av Kilimanjaro, safari i Afrika og roadtrip i USA. Takket være viljestyrke og god planlegging har vi fått til alt vi ville og er kjempefornøyde med de opplevelsene vi sitter igjen med i dag. Vi føler oss utrolig heldige som har fått oppleve verden på denne måten og sitter igjen med mange gode minner og nye bekjentskaper fra hele verden. Dette eventyret kunne rett og slett ikke ha vært bedre og vi er begge strålende fornøyd med vår jorden-rundt-reise!

Helt til slutt vil vi takke alle våre lesere som har fulgt oss på reisen, og håper at dette har vært til inspirasjon for egne ekspidisjoner. Dersom du har en smule reiselyst anbefaler vi på det sterkeste å gripe sjansen og følge dine drømmer for å utforske verden!

– Ingvild & Andrè

Reklame

Kambodsja

I Kambodsjas hovedstad, Phnom Penh fikk vi et innblikk i den forferdelige krigshistorien bak folkemordet 1975-79 hvor det antas at det døde 2 millioner mennesker. I denne tidsperioden kuppet kommunistpartiet Røde Khmer regjeringen. Kommunismen skulle inføres ved at alle ble jaget ut på landsbygda og måtte arbeide som slaver for å bygge opp et nytt samfunn uten rom for selvstendig tenking eller mulighet for påvirkning fra den vestlige verden. Like utenfor hovedstaden ligger en av de mange retterstedene hvor motstanderne ble sendt for å henrettes. Vi besøkte Killing Fields hvor vi fikk se en rekke massegraver og høre om de grusomme hendelsene som fant sted her.

I Kambodsjas hovedstad finner vi også torturfengselet S-21 hvor folk som gjorde opprør mot Pol Pot og hans styre ble tatt til fange for utpressing av informasjon. Av de 20.000 menn, kvinner og barn som ble stuet inn her var det kun syv som overlevde.

Kambodsjas historie gir mange sterke inntrykk og er tøff å svelge. At en politisk gruppe kupper regjeringen og velger å drepe sitt eget folkeslag er helt uvirkelig. Det faktum at dette fant sted for kun 35 år siden gjør dette til en viktig lærdom for dagens samfunn for å unngå at slike ting ikke skal kunne skje igjen.

Sørøst-Asia

Vår siste måned på jorden-rundt-reisen vår går til Sørøst-Asia hvor vi har laget en grovplan over en noe hektisk reiserute. Vi startet i Bangkok, hjertet av Thailand. Derfra reiste vi til Kambodsja, krysset grensen til Vietnam, og fortsatte langs kystlinjen, nordover mot Laos. Herfra skal vi reise sørover igjen til Thailand.

Bangkok
Vi ankom Bangkok midt under den årlige lysfesten hvor de sender opp lykter og legger blomster på elven for å markere at regntida er over og feirer vannet og gavene det gir. Fra en bro over elven fikk vi en flott utsikt over den vakre nattehimmelen som var fyllt med lys.

Bangkok i seg selv er som andre storbyer, og nå som vi har vært såpass lenge på reise var vi mer sultne på noe nytt og spennende, og gledet oss til å komme til Kambodsja hvor vi skulle få se de berømte templene og Sørøst-Asias vakre natur.

Kambodsja
Utenfor byen Siem Reap ligger flere av Kambodsjas mange templer som ble bygget for nesten 1000 år siden. Det verdensberømte Angkor Wat er et av de, og vi startet dagen her med en vakker soloppgang i eksotisk landskap.

 

Vi booket en guide og en tuktuk-sjåfør som tok oss med til de forskjellige templene som ligger i området. Midt inne i jungelen utforsket vi gamle ruiner og fikk gå i fotsporene til de tidligere keiserne som bygget sine herredømmer her.

 

Vår store favoritt var tempelet Ta Prohm som også er kjent fra filmen Tomb Raider med Angelina Jolie. Her fikk vi muligheten til å vandre i steinrøys og utskjæringer i veggene. Da templene ble forlatt på 1600-tallet snek jungelen seg inn i steinmassene, og enorme trær vokste seg gjennom muren. Dette har gitt Ta Prohm et veldig spesielt utseende, og gjør det unikt blandt de andre templene i Siem Reap.

 

 

 

 

Mot slutten av dagen klatret vi opp til en høyde hvor vi nøt solnedgangen sammen med alle de andre turistene som hadde tatt seg turen hit for å se restene av de eldgamle skattene vi finner i Kambodsjas jungel. Vi var utrolig fornøyd med dagen, og var nå klare for å reise videre mot landets hovedstad, Phnom Penh. Her skulle vi få lære om det grusomme folkemordet som fant sted mellom 1975-79 under Røde Khmers styre.

India: Reisen fra Agra til Varanasi

 

Agra

Taj Mahal
Det verdenskjente Taj Mahal er et prakteksempel på indias flotte palasser. Vi feiret dagen med å kle oss opp i våre indiske antrekk, og ble møtt med smil, begeistring og entusiasme. I likhet med Taj Mahal ble vi rene turistattraksjonen, og vi ble pent nødt til å bli med på et par hundre bilder sammen med de mange indiske familiene som likte idèen vår. Dette var en utrolig artig dag, og en opplevelse vi sent vil glemme!

I Agra har de også et palass kalt «Baby Taj». Grunnen til at det kalles dette er fordi det ser ut som en mindre versjon av Taj Mahal, men det ble faktisk bygget før Taj Mahal, og har ingen relasjoner til det store palasset. Vi avsluttet kvelden her og gjorde oss klare for å reise videre mot en landsby dagen etter.

 

Orchha
I Orchha fikk vi være med på et matlagingskurs hjemme hos en lokal familie. Vi kokkelerte med spennende indiske krydder som vi blandet inn i grønnsaker og ris. Nanbrød fikk vi selvfølgelig også lage. Det hele ble et utrolig godt indisk måltid med mye farger og smak!

Alipura
I Alipura besøkte vi noen interessante templer som er kjent for sine utskjæringer av Kama Sutra, som stammer fra hinduismens tidligere tid.

 

I landsbyen fikk vi besøke en jenteskole hvor vi ble med på et slag cricket i skolegården. Etterpå fikk vi se hvordan de lokale lager tobakk som de selger videre til større leverandører.

 

Fra Alipura reiste vi med nattog til Varanasi. På togstasjonen fikk vi enda en bekreftelse på hvor hellige kuene i India er. De kan bokstavelig talt gå rundt hvor som helst. Denne kua hadde funnet seg dagens middag og storkoste seg med nesa nedi søppelspannet.

På toget ble vi tildelt senger med tre i høyden, og akkurat så liten plass at du ikke kunne sitte oppreist. Her tilbragte vi de neste 12 timene før vi endelig kom frem til Varanasi.

 

Varanasi
Varanasi er hinduismens viktigste og mest hellige by. Her renner den berømte Ganges-elven som er en viktig pilgrimsferd for hinduister. Å ta et morgenbad i elven ses på som en renselse som skal gjøres i løpet av livet. Ganges-elven er også et symbolsk sted for døden. Hver dag brennes det 150-200 lik her, og deretter skal asken kastes på elven.
Vi dro ut med en elvebåt for å se på livet langs elven. Her fikk vi oppleve likene som brennes på bålet, og den spiritiuelle stemningen som er tilknyttet til stedet.

Tidlig neste morgen dro vi ut igjen på elven for å se hvordan morgenritualene foregår. Flere hundre mennesker strømmer hit for å rense sjelen fri fra sine synder.

 

Det var veldig spesielt å få oppleve alle ritualene som foregår ved Ganges-elven. Dette var to lærerike dager som ga oss et veldig godt innblikk i hinduismens spennende kultur.

Den siste dagen i Varanasi besøkte vi et fabrikk-samfunn som produserer tradisjonelle indiske antrekk, sjal og tekstiler.

Våre to uker i India har vært over all forventning. Sammen med gruppen fra G-Adventures har reiseguiden vår tatt oss med til de viktigste byene i den nordlige delen av India. Templer og palasser, kaotisk trafikk, mennesker over alt, kuer som vandrer gatelangs, og de mange, rare luktene er de minnene som sitter sterkest hos oss. India er en egen verden for seg selv, og vi sitter begge igjen med et godt inntrykk.

 

 

 

India: Delhi, Jaipur, Tordi Garh

Nytt kontinent, nytt land, nye eventyr! Når vi satte våre ben på indisk jord kunne vi se tilbake på tre fantastiske måneder på reise, og fortsatt hadde vi nok en måned å se frem til. I India hadde vi meldt oss på en 15 dagers rundreise nord i landet til de største byene og serverdighetene. Vi ble møtt av en engasjert guide og en god blanding spreke mennesker.

Delhi
Med sine mange millioner innbyggere er indias hovedstad overfylt av mennesker og brautende trafikk i alle retninger. Vi ankom Delhi midt i en av hinduismens største høytider, Diwali. Dette er en lysfest som minner noe om julaften og nyttårsaften på en og samme kveld. Familiene samles, tenner lys, gir hverandre gaver og avslutter kvelden med et heidundranes fyrverkeri.

Guiden vår, Kushwant, startet vår kulturelle opplevelse med å besøke et sikh-tempel hvor vi fikk være med på en seremoni. På veien dit fikk vi prøve et av de mest popuære fremkomstmidlene i India, den originale Tuk-tuk’en som fungerer som taxi. Her gjelder det å ha is i magen, for trafikken passerer deg på både høyre og venstre mens du sitter med øynene igjen og håper du kommer levende ut av det hele.

Jaipur
Fra Delhi reiste vi til Jaipur. Her vandret vi i krydder, souvernirbutikker og mange flotte templer. Etter å ha fått et bedre innblikk i hinduismen, følte vi at det var på tide å gjøre oss selv litt mer indiske, og kjøpte like godt hvert vårt indiske antrekk. Andrè gikk for turban, aladdin-sko og bukse, mens Ingvild slo på stortromma og kjøpte seg en sari.

Hawa Mahal – Palace of Wind

The Red Fort

Tordi Garh
I en liten landsby utenfor Jaipur fikk vi fred fra den bråkete hverdagen i byene, og det var tid for å senke skuldrene og hilse på den hyggelige landsbyen vi skulle bo i. Vi besøkte blant annet en pottemaker som viste oss hvordan han lagde keramikk-krukker, og lot oss prøve etterpå.

Hele gruppen bestemte seg for å bli med på en kamel-tur ut i ørkenen der vi fikk nyte solnedgangen fra toppen av en sanddyne. Her kunne vi sitte i fred og ro og bare la stillheten synke inn.

Neste morgen kjørte vi mot Agra, et av høydepunktene på vårt indiske eventyr. På veien stoppet vi innom en barneskole for en kort visitt hvor vi fikk se hvor flinke de indiske barna var på skolen. Det var på tide å gjøre klar våre indiske antrekk, for neste morgen skulle vi ta utfordringen i å bruke de under besøket ved Taj Mahal.

Kilimanjaro

Endelig var det tid for vår største utfordring på denne fantastiske reisen gjennom verden! Denne historien vil ta dere til Afrikas tak og gir dere vår opplevelse av å bestige Kilimanjaro.

Det er flere ruter å velge mellom for å komme seg til toppen av verdens høyeste frittstående fjell. Vi signet opp for Machame-ruten som er en 6 dagers tur med mange høydemetere å svelge. Etter all hikingen vi gjorde i USA og høydetreningen vi fikk på vulkanen Cotopaxi følte vi oss klare for å møte de ti andre fjellgeitene som vi skulle tilbringe den neste uken med. Eventyret startet i byen Moshi som ligger ved foten av fjellet. Herfra ble vi kjørt til nasjonalparken hvor vi skrev oss inn, og var nå offisielt i gang med fjellvandringen.

Dag 1
Machame-ruten starter på 1890 m.o.h. Det flotte med denne ruten er at den starter i tropisk regnskog, og gjennom flere klimasoner gir den deg den vakreste og mest spektakulære opplevelsen av naturen rundt Kilimanjaro.

De fleste tror nok at Kilimanjaro er en tur som krever at man er i veldig god fysisk form, men hemmeligheten er å holde et rolig tempo hele veien, for å la kroppen venne seg til høyden på grunn av det lave oksygennivået. «Pole, pole» roper guiden stadig mens vi går oppover. Dette betyr «sakte, sakte», og er et swahilisk uttrykk vi blir godt kjent med de neste dagene.

Vi fortsetter gjennom regnskogen til vår første camp som ligger på 3000 m.o.h. Her får vi servert god middag og kryper fornøyde i posen etter en strålende dag.

Dag 2

Tidlig neste morgen spretter vi ut av teltet. Tanken på at vi er en dag nærmere toppen gjør det enkelt å sette i marsj. Før vi så vidt har rukket å komme oss over den første kneika, har vårt store støtte-apparat med bærere klart å pakke ned hele leiren, og løper forbi oss for å gjøre alt klart igjen til vi kommer frem. Det er helt utrolig hvor mange det trengs for å organisere en tur som dette. Det kreves ca tre bærere per person som har ansvar for telt, mat og din personlige bag med utstyr på maks 15 kg. Når vi kommer frem til camp om ettermiddagen har de middagen klar og teltene er på plass. Vi hadde rett og slett ikke klart oss uten de, og setter stor pris på all den jobben de har gjort.

Vi vandret oppover med solen i ansiktet og begynte å bli bedre kjent med gruppen vår. Heldige som vi var, hadde ingen kjent noe til høydesyken og med slike forhold var selvfølgelig humøret på topp.

Shira Cave, som ligger på 3800 m.o.h. var dagens mål. Her fikk vi en fantastisk solnedgang hvor vi nærmest svevde i skyene. Mount Meru, som er Afrikas femte høyeste fjell lyste rødt i horisonten. Med ett solen gikk ned ble det kjøligere. Vi fant fram ullgenserne våre og gjorde oss klare for en natt i kaldere klima.

Dag 3

Det store fjellet kom stadig nærmere og nærmere. Tredje dag var derfor lagt opp slik at kroppen skal venne seg til høyden som kommer senere. Vi krysset over Lava Tower på 4600 m.o.h. hvor vi spiste lunsj før vi satte kursen nedover mot Barranco Camp på 3900 m.o.h.

Denne dagen ble tøff for de som på dette tidspunktet begynte å kjenne på høydesyken. Kvalme og hodepine var symptomene som noen i gruppen hadde, men heldigvis var vi begge friske og raske. En av jentene var plaget av ryggproblemer som hun hadde hatt fra starten av, og bestemte seg for å gi seg på denne etappen. Det var synd å miste en i laget, men vi fortsatte videre med målet om å nå Uhuru Peak.

Dag 4
Etter frokost ble vi servert en enorm fjellvegg som går under navnet «Breakfast Wall». Uheldigvis var vi noe trege denne morgenen, og havnet lengst bak i køen blant alle de andre gruppene. Vi måtte fint smøre oss med tolvmodighet, men det viste seg fort at vår spreke gjeng ikke hadde noe problem med å klatre opp uten noen lange pauser. Vi passerte derfor de andre gruppene, og tok oss en velfortjent hvil på toppen før vi fortsatte videre.

Timene trasket og gikk, og omsider kom vi frem til Karanga Hut hvor vi kunne spise lunsj mens vi solte oss i varmen. Derfra bar det rett opp til Barafu Hut som er base campen før toppen.

Vi hadde hatt en lang dag, og nå skulle vi hvile et par timer før vi ble vekket ved midnatt for å starte på den viktigste delen av turen. Vi var nå kun 1300 høydemeter fra det vi alle hadde jobbet hardt for de siste fire dagene.

 

 

Vi kledde på oss alle de varmeste klærne vi hadde, og tok en kopp med noe varmt å drikke. Under forberedelsene klarte en å forveksle tannkrem med solkrem, og fikk seg en skikkelig overraskelse da han skulle pusse tennene. Den stjerneklare himmelen lyste opp de spente ansiktene som sto klare for nattens lange vandring. Det kriblet i fingrene og vi var klare for å nå toppen.

De første timene gikk smertefritt, og følelsen av å være i gang med hovedetappen var ubeskrivelig! Guidene våre fulgte nøye med på hvordan vi hadde det, og visste at når vi passerte 5000 m.o.h ville de fleste begynne å reagere sterkere på høyden. I tillegg til at kroppen ble tappet for krefter følte Ingvild seg uvel, og hadde nok med å flytte den ene foten foran den andre. Andrè merket at balanseevnen ikke var slik den pleide å være, og måtte flere ganger ta et skritt tilbake for å holde balansen. Denne følelsen kan vel sammenliknes med å være skikkelig beruset, for det å gå på en bein linje var så og si umulig.

Etter mange timer i tussmørket var det helt fantastisk å se solen stige opp fra horisonten, og den varmet godt i en sliten kropp. Dette er et øyeblikk vi begge vil huske i lang tid. Vi karret oss oppover fjellsiden skimtet det store, grønne skiltet som fortalte oss at vi var kommet til Stella Point. Dette ga en utrolig deilig følelse, for nå visste vi at det bare var 1,5 km igjen til toppen. Tanken på at vi nesten var fremme ga kroppen ekstra energi, og vi   subbet videre mot Uhuru Peak som vi endelig kunne se i det fjerne.

Endelig kunne vi juble høyt! Det var ingen tvil om at vi nå befant oss på Uhuru Peak,  5895 m.o.h. Vår drøm om å bestige Afrikas høyeste fjell var nå blitt en virkelighet. Det var en helt spesiell følelse, og vi smilte fra øre til øre da vi tok vårt velfortjente seiersbilde sammen med hele gjengen. På grunn av den tynne luften var det anbefalt å ikke oppholde seg der mer enn 10 minutter. Vi så utover det tørrkledde landskapet som snart skal dekkes av store snømengder når regnsesongen kommer. Mestringsfølelsen var stor, og blide og fornøyde snudde vi etter å ha klart reisens største utfordring.

 

I forhold til at vi brukte syv timer opp, gikk de to timene ned som en lek. I campen fikk vi oss en powernap og litt mat før vi gikk videre nedover. De to siste dagene gjaldt det bare å komme seg ned fjellet, og alle tegn til høydesyke forsvant så snart vi kom ned i lavere terreng.

Hovedguiden vår, Dickson, sørget for at vi fikk en verdig avslutning på vårt store eventyr. De 37 bærerne, 4 kokker og 5 hjelpeguider overrasket oss med afrikansk sang og dans i en stor folkerøre. Vi kunne se stolt tilbake på de 73 kilometerne vi har lagt bak oss. Disse dagene har gitt oss fantastiske opplevelser sammen med en flott gjeng med mennesker.

Kilimanjaro har gitt oss muligheten til å teste våre fysiske og mentale grenser i nye høyder, og vi er kjempefornøyd med erfaringene denne turen har gitt oss. Dette er tur vi virkelig vil anbefale til den som noen gang har drømt om å bestige verdens høyeste frittstående fjell!

 

Ngumbulu Village

Fra Tanzania krysset vi grensen til Kenya og avsluttet vår overland-safari med
G-adventures i Nairobi. Det var veldig rart å si farvel til gruppen vi hadde blitt så godt kjent med de siste 20 dagene. Noen skulle videre på nye eventyr, mens andre reiste hjem til sitt virkelige liv. Nå hadde vi ti dager til rådighet før vi måtte være i byen Moshi i Tanzania hvor vi starter vår bestigning av Kilimanjaro.

Ingvild har to bekjente som tidligere i år har vært og besøkt en liten landsby utenfor Nairobi hvor det foregår utvikling av barnesentre og skoler, ved hjelp av to norske bistandsprosjekter. Vi tok forbindelse med deres kontaktperson, Anne Louise, leder av Aid in Action, som er et av prosjektene i denne landsbyen.
Anne Louise avtalte med direktøren for bistandsarbeidet i landsbyen at vi skulle komme på besøk for å se hvilke prosjekter som foregår i Ngumbulu, og hva Aid in Action har bidratt med for barna og deres familier.

Samuel tok oss godt i mot og introduserte oss for de pågående prosjektene i landsbyen. Vi besøkte kontoret hans i de nylige åpnede kontorlokalene til utviklingssenteret i Ngumbulu. På utviklingssenteret har de flere ting på gang for å hjelpe bøndene i landsbyen. Planting av papaya- og mangotrær er i fokus nå før regnsesongen begynner. Her har de ansatt en som er ansvarlig for opplæring og oppfølging av dyrkingen av disse plantene. De har også satt i gang et vannprosjekt som skal gjøre hverdagen til befolkningen enklere, slik at de slipper den lange gåturen til nærmeste brønn hver eneste dag. Her har bøndene mulighet til å kjøpe en stor vanntank for å samle opp regnvann fra takrenner, mot en nedbetalings-avtale som går over fem år. Dette gjør det mulig for bøndene å dyrke og skape sin egen inntekt, slik at de kan få hverdagen til å gå rundt og stå på egne ben. Dere kan lese om flere av prosjektene på:

http://aidinaction.com

Den viktigste ressursen for befolkningen i Ngumbulu er vann. Anne Louise har hjulpet landsbyen med å bygge brønner som bringer vann nærmere beboerne. Daniel, Samuels bror, tok oss med ned til elven, hvor det finnes et vannhull for de som ikke bor i tilknytning til brønnene. Her kommer folk daglig med sine esler og okser for å hente vann.

Under besøket fikk vi lov til å bo hos Samuels familie. Vi fikk servert god mat og stor gjestfrihet. Det var utrolig lærerikt å få bo hos en afrikansk familie uten noen guide eller annen form for turisme. Vi ble kjent med kamba-kulturen, som er en av Kenyas mange stamme-samfunn, som denne familien tilhører. Her starter dagen når solen går opp, og avsluttes med en samling rundt bålet ved solnedgang, for innlagt strøm er noe du ikke finner i denne landsbyen. Vi trivdes godt med noen dager med enklere vilkår, og fikk praktisert vår ferske swahili og til og med litt kamba.

Toppen Children Centre er et dagssenter hvor elevene på Mekilingi barneskole får servert lunsj hver dag, og tilbyr leksehjelp og omsorg for omlag 100 barn.
Dette senteret ble reist av en gjeng fra Hedmarktoppen Folkehøgskole gjennom Aid in Action. Barna blir godt tatt vare på av senterets to fulltidsansatte, og vi tilbragte en dag her for å se hvilke forskjeller et slikt senter kan gjøre.

Samuel tok oss med til en av de ferskeste prosjektene utviklingssenteret holder på med akkurat nå. Den nye ideen var å bygge et SOS-senter i tilknytning til et skole-akademi slik at de vanskeligstilte barna hadde et hjem i nærheten av skolen.
De har akkurat satt i gang produksjonen av mursteinene som skal brukes til lokalene, og grunnmurene for SOS-senteret er under utarbeiding.
I tillegg jobber de med å få ferdig en demning som skal samle opp vannet som kommer med regnsesongen som er rett rundt hjørnet. Hver dag kommer det ca 30 arbeidere som hjelper til med å grave ut demningen. Istedenfor å leie inn gravemaskiner for å gjøre arbeidet, vil de gi lokalbefolkningen en mulighet til arbeid.

Vi lot oss inspirere av arbeiderne som jobbet hardt i varmen og bestemte oss for at det siste vi skulle gjøre før vi dro fra landsbyen neste dag var å gjøre en real innsats for å få demningen klar. Neste morgen stod vi der med hakke og spade, og noen overraskede ansikter flokket seg rundt oss. Det var ikke vanskelig å se at dette var noe de ikke hadde forventet. Vi fordelte oss på forskjellige arbeidsoppgaver, og jobbet side om side med afrikanerne.

Det var en utrolig artig opplevelse å få lov til å delta i utgravingen. Vi håper at vårt bidrag har hjulpet arbeidernes motivasjon i en ellers tung hverdag. Muligheten til å gi en hjelpende hånd var tilstede, og dette er en god erfaring å ta med seg videre. Vi ser frem til å få se sluttresultatet til dette flotte prosjektet som kan bli en stor suksess!

Det er utrolig å se hva slike prosjekter kan ha av betydning for de som trenger det. Dette er med på å gi den neste generasjonen en større mulighet til utdanning og en bedre fremtid. Vi er takknemlige for at vi har fått se at bistandsarbeid har en effekt i slike situasjoner og at det er så mange som jobber for at andre skal få det bedre.

Safari i Ngorogoro

Vår siste dag på safari dykket vi ned i det enorme Ngorogoro-krateret som er hjemmet til flere tusen ville dyr. Solen snek seg gjennom skyene og kaste et lys over savannen. Vi startet jakten på dagens viktigste dyr – neshornet!

Vi fant to løver som koste seg i morgensolen da vi plutselig hørte; «Rhino, rhino!» Den ivrige dama i nabobilen pekte på en svart prikk langt ute på savannen. Vi fant frem de største kikkertene vi hadde med oss og fikk bekreftet at dette var et neshorn. Endelig kunne vi krysse av den siste av «the big five» på listen og kan reise fra Afrikas kontinent med god samvittighet.

Ngorogoro-krateret hadde flere overraskelser. Vi fant tre løvinner som spiste på en gnu de hadde felt i morgentimene. De var allerede gode og mette, men en av dem hadde fremdeles nok apetitt til å gi oss noen gode bilder.

Etter å ha stått og studert løvene vel og lenge fikk sjåføren vår plutselig utrolig hastverk. Han ga gass mot den andre siden av krateret og vi lurte veldig på hva dette kunne være. Vi passerte flokker med bøfler, flodhester og hyener som spiste. Dette måtte være noe stort. På en liten høyde hadde flere biler samlet seg rundt en mektig hannløve som skimtet majestestisk utover sitt kongerike. Løvenes konge – herren over alt sollyset rører ved, koste seg i gresset sammen med sin vakre løvinne. På toppen av det hele fikk vi også med oss en liten parings-seremoni. Dette kom noe uventet, men det var veldig en artig avslutning på våre tre dager med fantastiske dyreopplevelser i Tanzania.

Veiene i Serengeti og Ngorogoro er utfordrende selv for erfarne guider med terrengkjøretøy. Flygende dekk, punkteringer og overoppheting var blant de tekniske problemene som dukket opp. Takket være vår fantastiske guide, Edmund, kom gruppen vår seg gjennom safarien uten en eneste skramme.

En livsglad gjeng har sørget for noen uforglemmelige dager i Afrikas villmark. Andrè har fått oppleve hvor entusiastisk en gjeng syngende jenter kan være, og har klart seg overraskende bra som eneste hannløve i en flokk med seks løvinner. Vi sitter igjen med en følelse av at vi har vært utrolig heldige, og dagene har vært over all forventning. Dette er en safari vi bare kunne drømme om da vi kom til Afrika for å se filmen Løvenes Konge med egne øyne.

 

 

Safari i Serengeti nasjonalpark – Dag 2

Før solen sto opp satt vi trippende i bilene og ventet på at klokken kunne slå 06, slik at vi kunne starte kattejakten. For å få mest mulig ut av safarien må man starte tidlig om morgenen. Utpå ettermiddagen er kattene slitne etter dagens jakt, og sløver seg i skyggen av et tre. Så her gjelder det å holde øynene åpne!

Etter to timers kjøring i lysningen kom endelig dagens første høydepunkt. Tre meter over bakken fant vi en leopard ivrig opptatt med morgenstellet, og lot seg ikke forstyrre av oss  nysgjerrige turister som knipset bilder til første sett med batterier gikk tom.

Guiden vår, Edmund, var utrolig flink til å spotte dyrene som lurte i gresset. I det vi kjørte inn i løveterritoriet stoppet Edmund bilen og speidet utover savannen. Plutselig kommer det fra walkie-talkien: «Simba!», som er det swahiliske ordet for løve.
Den store drømmen om å få se løver i villmarken var bare minutter unna. Fra en liten klippe over oss skulte en flokk løvinner majestetisk utover deres kongerike.

Til vår store overraskelse dukket det plutselig opp en løvinne med fire løveunger! Løvemamma holdt roen og spaserte bekymringsløst forbi oss. De nydelige, små løveungene mjauet søtt og lekte mens de diltet etter mammen sin. Følelsen av å ha de på så nært hold var uvirkelig. Det var nesten så du kunne strekke hånden ut av vinduet og klappe de søte små. Vi var rett og slett kjempeheldige!

Løvene forsvant inn mellom klippene og vi kjørte videre for å se hva mer Serengeti hadde å by på – for alt som kunne komme etter dette ville være en ren bonus.

Allerede etter et par minutters kjøring fikk vi øye på tre løver som gjemte seg i det høye gresset og speidet bort på en flokk zebraer. Det tok ikke lang tid før en fjerde løve kom smygende, og vi håpet på å få se et skikkelig løveangrep. Vi ventet tolvmodig og lenge, men løvene fant til slutt ut at de heller ville ta seg en ettermiddagslur i skyggen av et tre.

Etter å ha fått se våre to favoritter av «the big five», fikk vi også med oss elefant og bøffel denne fantastiske dagen. På vei ut av Serengeti mot Ngorogoro-krateret fikk vi også med oss mange andre spennende dyrearter.

Sent på dagen ankom vi toppen av Ngorogoro-krateret hvor vi skulle campe for natten. Etter en dag som denne var det mye som skulle til for å toppe det vi hadde sett. Morgendagens forhåpninger var å se det siste som manglet, neshornet – den mest utrydningstruede av dem alle.

Safari i Serengeti nasjonalpark – Dag 1

 

Endelig skulle vi bytte ut den store trucken med terrengkjøretøy for å jakte på de ville dyrene i Afrika. Serengeti nasjonalpark i Tanzania er en av de beste stedene i Afrika for safari, og vi var klar for å endelig se «the big five».

På veien inn til nasjonalparken stoppet vi på et utkikkspunkt over Ngorogoro-krateret som vi senere skulle kjøre ned til.

Neste stopp var en Masai-village, åpen for turister. Vi ble møtt med et velkomstshow som inneholdt dans, sang og den kjente Masai-hoppingen. Andrè ble utfordret til å duellere. Dette takket han gladelig ja til, men han fant fort ut at spensten ikke kunne måle seg med en Masai-kriger. Deretter fikk vi et innblikk i deres hverdag og levemåte.

Vi humpet videre ut i villmarken, og mens mørket senket seg over savannen fikk vi se noen flotte dyr. På vei til campen kom vi over to hyener som frotset seg i sitt ferske kadaver. Dette var en god start på safarien hvor vi fikk se hvordan rovdyrene kjemper for tilværelsen.

 

Det karakteristiske afrika-treet viste seg i vakker silhuett da solen sakte men sikkert forsvant bak fjellene i Serengeti. Fulle av energi og spenning var vi klar for jakten på Afrikas mest berømte kattedyr tidlig neste morgen.