Zanzibar

Fra Malawi hadde vi en lang kjøretur foran oss mot vakre Zanzibar og på veien passerte vi gjennom en nasjonalpark hvor vi fikk får første «game drive» på turen.  Her startet vi jakten på «the big five», som er leopard, løve, nesehorn, bøffel og elefant. Grunnen til at de kalles «the big five» er fordi det er disse dyrene som er vanskeligst å jakte på. Dette viste seg å stemme ganske godt ettersom bøffel var det eneste vi klarte å få øye på.

Etter «game driven» krysset vi grensen til Tanzania og satte kursen mot Dar Es Salaam og det indiske hav. Tidlig neste morgen ble vi trykket inn i små tuk-tuker og kjørte avgårde på en lang rekke mot fergen som fraktet oss over til noen dager i paradis.

Første kveld på Zanzibar feiret vi på en roof-top bar med drinker i solnedgangen før vi gikk ut å spiste på en swhailisk restaurant med spennede mat og levende musikk.

Morgenen etter ble vi hentet på hotellet for å dra til den andre siden av øyen hvor vi skulle nyte litt tid på de fantatiske strendene som Zanzibar er kjent for. På veien stoppet vi på en krydderplantasje hvor vi fikk en omvisning blant krydderplanter og tropiske frukter.

Da vi kom til nordsiden av øyen sjekket vi inn på et vakkert hotell med fantastisk havutsikt. På forhånd hadde vi kjøpt inn kostymer til kveldens utkledningsfest som gikk ut på å kle opp hverandre i ulike temaer. Ingvild var heldig vinner av 80-tallet, og Andrè fikk temaet «lady in red». Utkledningsfesten foregikk på en afrikansk seilbåt og vi seilte avgårde på bøljan blå!

 

Utkledningsfesten var en artig opplevelse, og vi avsluttet kvelden med middag på stranden under en fantastisk stjernehimmel.

 

Tidlig neste morgen var vi klare for å utforske den spennende verdenen som lurer seg under vann mellom Zanzibars fargerike korallrev. Vi fant fram svømmeføtter og dykkermasker, og var klar for en dag med snorkling.

 

Vi hadde et fantastisk opphold på Zanzibar med kritthvite strender og krystallklart hav med vakre solnedganger i horisonten. Videre gikk ferden mot Serengeti nasjonalpark og Ngorogoro krateret i Tanzania hvor vi endelig skulle få se Afrika på sitt beste!

 

Reklame

It’s time for Africa!

De tre siste ukene har vi reist gjennom Zambia, Malawi, Tanzania og Kenya på en stor og spennende overland-safari med G-Adventures. Afrika er villt og flott, og er en stor kontrast fra den vestlige verden som vi er vant til hjemmefra. Vi har sett utrolig mye av Afrikas kontinent og vi startet denne reisen i Livingstone i Zambia med Victoria Falls og Bungee Jumping!

Victoria Falls er verdens tredje største fossefall og strekker seg mellom Zambia og Zimbabwe. Vi besøkte fossen i tørkeperioden som er nå, så den beste måten å se den på var å krysse grensen til Zimbabwe, hvor fossefallene er størst.

Bungee Jumping var noe vi begge hadde gledet oss veldig til. Ved Victoria Falls Bridge kan man få prøve både Zip-line, pendelhopp og Bungee Jumping – og vi måtte selvfølgelig ha full pakke. Vi startet i stigende rekkefølge for å bygge opp adrenalinrushet som ville nå toppen ved Bungee Jumpingen. 111 meter rett ned var en skummel, men samtidig befriende følelse og det var godt å kjenne adrenalinet strømme gjennom kroppen.

Vårt fremkomstmiddel på denne Overland-Safarien har vært en busslignende lastebil med rom for mat og bagasje i tillegg til 22 reiselystne mennesker, sultne på Afrika.

Fra Livingstone kjørte vi gjennom Zambia til Malawi. Malawi har en innsjø som strekker seg mer enn 500 km gjennom landet, og vi tilbragte noen netter på ulike campingplasser langs fantastiske, afrikanske strender.

Langs innsjøen ble vi tilbudt en guidet tur gjennom en av landsbyene for å lære om deres afrikanske kultur og deretter ble vi tatt med til den lokale skolen som ligger i nærheten. På denne barneskolen har de klasser med 100-150 elever og kun en lærer! Barna var utrolig glad for å få besøk av oss, og vi ble møtt med sang og morro. Noen fra gruppen vår hadde også tatt med seg leker, fargestifter og andre smågaver for å glede barna. Det var en spesiell opplevelse å møte alle de glade barna som klamret seg til oss, og ikke ville gi slipp når vi måtte dra. Det var veldig godt å se deres lykkelige ansikt og at vi kunne glede de ved å komme på besøk.

Ellers har dagene bestått av lange timer i bussen på utfordrende, afrikanske veier som er alt annet enn det vi er vant til. I en stor gruppe med alt fra ungdommer til pensjonister ble vi godt kjent med flere på vår egen alder. Vi har levd et primitivt liv der vi har reist fra campingplass til campingplass, og for å gjøre hverdagen enklere har vi vært fordelt inn i forskjellige team hvor man har egne ansvarsområder. Våre to guider har sørget for gode middager hver dag og noe enklere frokost og lunsj. I de neste innleggene fra Afrika vil dere få se det unike dyrelivet som er den største triggeren for hvorfor vi valgte å dra nettopp hit!

Rio de Janeiro, Brazil – part 2

Lemon Spirit Hostel er absolutt det beste hostellet vi har bodd på så langt. De har en utrolig god atmosfære og de ansatte tar seg tid til å bli kjent med sine gjester. Rodrigo var en dyktig ansatt som jobbet primært i baren. Han introduserte oss for et par brasilianske drinker, og serverte oss vår velkomstdrink, caipirinha den første kvelden. En av hans spesialiteter var en ny drink med pasjonsfrukt som han fremdeles ikke hadde klart å finne navn til. Vi foreslo navnet «Norwegian Passion», som falt godt i smak og havnet rett på hostellets drinkliste.

Da vi bestilte flybilettene til Brazil var det helt tilfeldig at vi kom hit samtidig som en av verdens største musikkfestivaler, Rock in Rio. Og helt siden Ingvild fant ut at Beyoncè skulle spille på åpningsdagen har dette stått høyt på ønskelisten. Sannsynligheten for at det ville være mulig å få tak i billetter var usannsynlig liten, men takket være hostellets gode hjelpere fikk vi tak i billetter gjennom en venn av en venn!

Sammen med en tysk gutt fra hostellet tok vi bussen mot City of Rock, som ligger halvannen time fra sentrum. På veien ble vi kjent med tre basilianske ungdommer som senere introduserte oss for sin vennegjeng. Brasilianere er utrolige imøtekommende og inkluderende, så dette ble en uforglemmelig kveld. På det enorme festivalområdet som rommer 85,000 mennesker pr dag over syv konsertdager, har de satt opp fire forskjellige scener med en hovedscene for de største internasjonale artistene. David Guetta lagde verdens beste oppvarmingsshow med sine berømte mixtaper, etterfulgt av Beyoncès elleville liveopptreden som en avslutning på hennes verdensturne «The Mrs Carter Show». I håp om å komme helt frem til scenen presset vi oss gjennom folkehavet av elleville fans, og måtte til slutt si oss fornøyd med 30 meters hold fra superstjernen. Konsertene var utrolig bra, og publikum var strålende fornøyd med artistene som leverte et forrykende åpningsshow. De neste dagene skulle det komme enda flere store artister, så brasilianerne hadde nok å glede seg til.

Karnevalet i Rio, som arrangeres hvert år er kjent for samba i verdensklasse. Dette måtte vi selvfølgelig se med våre egne øyne. De holder nemlig øvinger hver uke i forkant av karnevalet. Vi ble anbefalt sambaklubben Salgueiro, som øver hver lørdags kveld i et stort lokale for publikum. Sambatrummene satt fart i beina til de unge, talentfulle danserne som alle ønsker å delta i neste års karneval. Med flotte kostymer og høye hæler fikk vi se brasiliansk dans på ekte vis. Etterpå var det tid for å la publikum så seg løs på dansgulvet. Vi ble tatt godt i mot og folk ville mer enn gjerne lære oss noen sambatrinn.

Den siste kvelden tok vi gondolbanen opp til sukkertoppen, som er et utsiktspunkt over hele byen fra havet. På toppen nøt vi en kopp kaffe og fikk tatt noen flotte kveldsbilder av Rio de Janeiro.

Rio de Janeiro er en by som har alt. Vi hadde sett for oss en uke på stranden med en fotballkamp og kanskje et lite sambashow, men denne uken har vært over all forventning!   Her er det noe for alle og enhver, så du rekker ikke å kjede deg et eneste sekund. Brazil har mye spennende i vente; neste år arrangerer de fotball-VM og i 2016 kommer verdenseliten til landet for å delta i OL. This is the place to be!

Rio de Janeiro, Brazil – part 1

Neste stopp i Sør-Amerika var Rio de Janeiro. Dette er en storby vi har vært veldig spent på å besøke. Alle har vel hørt en skrekkhistorie fra Rio, så det var blandede følelser om hvordan det ville bli å bo på hostell i Brazils mest kjente by.

På Lemon Spirit Hostel ble vi møtt av utrolig hyggelige ansatte som gladelig ville hjelpe til for å gjøre uken vår best mulig. Vi startet den første dagen med å besøke Jesus-statuen som omfavner byen i sine armer fra toppen av Rio, og fikk se en fantastisk utsikt over hele byen. Her kunne vi skimte fotballstadionen Maracana, de lange strendene, favellaene og alt som ellers rører seg i gatene.

En fotballkamp i Brazil var en obligatorisk del av besøket i dette fotballfrelste landet. Hostellet arrangerte turer til Maracana fotballstadion, og vi ble med en gjeng for å se hjemmelaget Botafogo spille mot Corinthians. Stadionen var fyllt med et yrende folkelivog ville fans som trommet seg gjennom kampen. Tross 88 spilte minutter og enorme målsjanser, stod det fortsatt 0-0. I siste sekund scorte hjemmelaget, og det ble en feiring uten like. Fansen kastet trøyen og jublet seg ut i gatene mens vi fikk en reel opplevelse av hvor engasjert brasiliansk fotballfans kan være.

Favellaene i Rio er kjent verden over. Navnet kommer av den store tilflytningen brasilianerne gjorde oppover i fjellene for å skaffe seg jobb i tilknytning til storbyene. Her vokser blomsten favella, og når innbyggerne da skulle forklare hvor de bodde, brukte de blomstens navn på å vise sin tilhørighet. Disse samfunnene er sterkt preget av historier bak store «drug-dealers» og fattigdom, men de brasilianske myndighetene har nå klart å hjelpe folket med å jobbe seg ut av dette, og utviklet mer moderne favellaer i tryggere omgivelser. Det er stor variasjon mellom de mange favellaene man finner i Brazil. Vi besøkte Rocinha, som er den største og mest kjente. Dette er også en av de mest moderne med tanke på levestandard og tilknytning til det moderne samfunnet. Det anbefales ikke å dra hit på egenhånd, så vi følte oss trygge på å ha med oss en lokal guide.

En stor del av det å besøke Rio er å se det yrende strandlivet. Langstrakte, hvite sandstrender preger kystlinjen rundt byen der brasilianerne møtes for en treningsøkt og ballsport eller bare en rolig dag på stranden. Selv på vinterstid i Sør-Amerika har vi hatt godt over 30 grader og solfylte dager hele uken. Vi bodde kun et kvartal unna Leblon og Ipanema Beach, men tok oss selvfølgelig også en tur til den berømte Copacabana Beach der vi kunne nyte skyfri himmel og bølgesus.

Quito, Ecuador

Etter en uke i jungelen har vi tilbragt noen dager i Ecuadors hovedstad, Quito, som er verdens nest høyeste hovedstad. Byen ligger på ekvator i nær tilknytning til Andesfjellene.

Vi brukte første dagen i Quito på å vandre rundt i historiske downtown med sine trange gater og flotte kirkebygninger. Basilikaen var verdt et besøk, og ga oss flott utsikt over byen. Underveis fant Andrè ut at det var på tide å få seg en klipp, så han gikk like så godt inn til en lokal frisør og forklarte med kroppsspråket hvordan han ville ha håret. Ut i fra forholdene ble resultatet overraskende bra med tanke på at frisøren ikke kunne et eneste ord engelsk.

Neste dag dro vi til et stort marked i byen Otavalo, to timer utenfor Quito. Her solgte de både dyr og suvenirer. Det var veldig artig å se hvordan bøndene jobbet hardt for å få med seg dyrene hjem ved å laste de opp på pickupene sine.

Den siste dagen i Ecuador ville vi benytte til å besøke Cotopaxi, som er en av verdens høyeste aktive vulkaner på 5897 meters høyde. Vi meldte oss på en guidet tur som gikk til isbreen på vulkanen, som ligger på ca 5000 meters høyde. Turen startet på 4500 meters høyde og gikk først opp til en hytte før vi fortsatte turen videre. Det var en helt ny opplevelse å være så høyt opp i fjellet med så tynn luft og lite oksygen. Vi fulgte tipsene fra guiden om å drikke mye og gå rolig oppover for å unngå høydesyke. Dette fungerte veldig bra og alle fullførte!

Siste del av turen var å sykle 14 km langs bilveien ned mot inngangen til nasjonalparken. Sykkelturen ble unnagjort i en fei med omtrent bare nedoverbakker hvor de eneste hindringene var humpete veier og motgående trafikk.

 

Local Living Ecuador – dag 3-5

Dag 3
Dagens agenda var å besøke et «Animal rescue center» før vi senere på dagen skulle ha et matlagingskurs. For å komme til hjelpesenteret må man fraktes med kano via elven som slynger seg i jungelen. Her ble vi tatt i mot av en ung dame som jobbet frivillig på stedet, som tok oss med rund og fortalte om alle dyrene som befant seg der. Vi fikk sett alt fra aper og papegøyer til kattedyr, slanger og skilpadder.

Ecuador er kjent for å eksportere sjokolade til hele verden. Det var derfor helt naturlig at dagens matlagingskurs var å lage sjokolade.

Først varmet vi kakaobønner i en stekepanne til de ble så varme at man kunne skrelle av skallet.

Kakaobønnene må deretter blandes med sukker i en gammeldags kvern med sveiv. Dette er en tung jobb som krever god teknikk og muskelkraft.

Andrès tapre forsøk på å hjelpe til med sveivingen endte med latter og moro. Første runde med kverning av kakaobønner gikk som en lek, og han ble derfor bedt om å ta en ny runde. Med høy fart og mye moment knakk plutselig håndtaket av! Andrè sto med sveieven i den ene hånden og resten av kverna stod igjen alene. Frykten for at dagens matlagingskurs var over var stor, men Rolando tryllet frem en ny sveiv fra bakrommet og kverna var like god som ny.

Når bønnene er blitt kvernet om til sjokoladepulver kokes de sammen med melk til man får en tykk sjokoladesaus. På 1-2-3 har vi laget vår egen sjokolade! Vi dyppet bananer, eple og papaya i sausen og det smakte helt fantastisk! Only in Ecuador!

Neste delikatesse som vi skulle få smake fra jungelen var larver! Vi betrygget oss på at det kun er de lokale som klarer å spise disse krypdyre rå, så vi kunne få vente til de var ferdig stekt og marinert, klar til servering. Larvene smakte nesten som reker, bare litt mer spicy og slimete. Gøy å ha prøvd!

Dag 4
Stella, moren i huset, jobber på den lokale skolen som ligger et steinkast unna familiens hjem. Her har de kun en klasse for alle elevene fra 5-15 år. Undervisningen blir tilrettelagt i forhold til alder og modenhet. Vi ble tatt varmt i mot med sang og kort presentasjon av hver elev. Deretter var det vår tur til å fortelle hvor vi kom reisende fra. Etter skoletimen fikk vi tid til å leke litt med barna og dro i gang en fotballkamp.

Resten av dagen kunne vi velge mellom to aktiviteter; håndarbeid og rafting. På grunn av skuffelsen vi møtte i Colorado River var vi skeptiske til om det var verdt å betale enda en gang for å rafte. Vi ble fortalt at denne gangen fikk vi padle på egenhånd, så vi bestemte oss for at vi skulle gi det en sjanse. Overraskende nok stod raftingen til forventningene og enda litt til. Vi hadde en adrenalinfylt båt med en super guide som gjorde dette til en sinnssykt bra dag. Takket være fotografen i sikkerhetskajakken fikk vi disse fantastiske, actionfylte bildene.

Når raftingen gikk mot slutten var det på tide at vi fikk kjenne på den virkelige regnskogen. En enorm regnskur bøttet ned i hodet på oss, men dette hadde ingen ting å si på humøret.

Vår siste kveld i jungelen skulle ta oss med inn i spennende ritualene som finnes i Amazonas. Da mørket senket seg ble vi tatt med på en Shaman-seremoni med spennende musikk, sang og dans.

Kveldens store høydepunkt var når shamanen skulle rense sjelen til en heldig utvalgt. Ingvild var raskt oppe med hånden og ble bedt om å sette seg på gulvet foran heksedoktoren. Han tok frem en bukett med løvblader som duftet sterkt og mystisk. Dette brukte han som et virkemiddel mens han messet en sang for å skremme bort alle onde demoner som måtte gjemme seg i Ingvilds sjel. Dette var en spesiell opplevelse, og Ingvild følte seg som en ny kvinne etter en vakker seremoni.

Dag 5
Den siste dagen i jungelen skulle vi få lære hvordan de tidligere jaktet. Våpenet de brukte heter Blowgun, og er et langt rør som du skyter piler med gift ved å blåse så hardt du kan.  Vi hadde konkurranse der det var om å gjøre å treffe en blink på ti meters hold. Ingvild og Andrè konnkurrerte sterkt om å bli vinneren av å klare å treffe blinken. Ingvild jublet høyt da hun gikk av med seieren og blant publikum hørte hun Maria rope «Norwegian Power!»

Etter en lang busstur og en god og varm dusj ville Maria ta oss med på en fin restaurant like ved hotellet som en avslutning på Amazonas-turen. Andrè fikk æren av å holde en tale på vegne av hele gruppen for å takke Maria for den fantastiske jobben hun hadde gjort. Dette var Andrès første tale på engelsk som han gjorde veldig bra, og hadde all grunn til å være godt fornøyd med.

Maria ville også vise oss nattelivet i Ecuador, så et par av oss ble med ut på byen for å ta et par drinker. Her spilte de listepop og house, og vi danset med.

Gjennom lange dager og sene kvelder har vi hørt spennende historier og blitt kjent med utrolig mange hyggelige mennesker fra store deler av verden. I ukens aktiviteter har det kommet klart frem at de to norske vikingene klarer det meste, og det er ikke vanskelig å se at det bor et lite konkurranseinstinkt i dem begge. Vi føler oss som gode  ambassadører for Norge som har fremført nasjonalsangen og ivrig fortalt om vårt kjære fedreland som vi er så stolt av. Og ikke glem – Only in Ecuador!

Nå har vi noen dager i hovedstaden i Ecuador før ferden går videre til Brazil.

Local Living Ecuador – dag 1-2

Vi reiste fra Los Angeles natt til 31. august, og et døgn senere ankom vi Ecuador. På veien mellomlandet vi i Guatemala, Costa Rica og Colombia. De neste fem dagene skulle vi nå tilbringe i Amazonas sammen med en gruppe fra reisebyrået G-adventures.

Dag 1
Vi ble hentet neste morgen med bussen som skulle ta oss til byen Tena som ligger like utenfor jungelen. I Tena ble vi hentet av Quichua-familien som vi skulle bo hos under oppholdet, og ble fraktet med pickuper inn til deres lille landsby.

Gruppen fra G-adventures bestod av 15 stykker i alderen 20-35 år fra Canada, Australia, New Zealand, Sveits og England. Vi hadde med oss en sprudlende, lokal guide fra Ecuador ved navn Maria Augusta. Hun skulle sørge for at dette kom til å bli en uforglemmelig opplevelse! Og viktigst av alt kan disse opplevelsene kun fås i Ecuador. Fra første stund gjorde Maria dette veldig tydelig ved å bruke ordtaket «Only in Ecuador!» hver eneste gang hun hadde muligheten.

Vårt første møte med jungelen var en ansiktsmaske-behandling. Delfin, som er faren i huset tok oss med til et lite tjern hvor han gravde frem leire som vi smurte oss inn i. Det er helt utrolig hvilke skjulte skatter du kan finne i naturen – du må bare vite hvor du skal lete.

Dag 2
Neste morgen startet med ecuadoriansk frokost før vi ble malt med symbolske tegn i ansiktet som hver hadde sin betydning. Etter maling og utdeling av hodepryd var vi klar for en lengre tur inn i Amazonas opp fossefall og eksotisk regnskog.

Delfin og sønnen Rolando var med oss hele dagen og viste oss hvordan de gjennom flere generasjoner har lært å utnytte naturen rundt seg. Vi fikk se forskjellige medisinske planter med både beroligende og helbredende funksjoner. Deretter tok de oss med til en av elvene hvor familien graver etter gull. Først viste de oss hvordan dette gjøres, og deretter fikk vi prøve. Utrolig nok fant vi et par små gullkorn! Videre gikk ferden inn gjennom jungelen hvor vi fikk se flere forskjellige dyrefeller, og vi lærte en metode for hvordan mennesker kan plukke frukt fra toppen av trærne uten andre hjelpemidler enn et tau som du har rundt bena. Rolando fikk dette til å se lekende lett ut, men dette krevdes virkelig øving og teknikk.

Dette var en veldig aktiv og lærerik dag der vi fikk både se og lære hvordan man skal ta seg frem i jungelen på en forsvarlig måte. Det er tydelig at Quichua-familien har tilegnet seg mye viktig kunnskap som har vært i bruk i flere 100 år.

Takk for oss, USA!

Tanken på at vår første måned på reisen allerede er over gir oss frysninger nedover ryggen. Tiden har flydd avgårde i takt med utrolig mange flotte opplevelser. Det er krevende å ta inn over seg så mange impulser og nye inntrykk hver eneste dag, men også fantastisk gøy! Vi nyter hvert eneste øyeblikk, og har virkelig hatt en fabelaktig måned her i USA. Med god hjelp av leiebil har vi kunne lagt opp ruten akkuat slik vi selv ønsket. Dagene har vært fylt med fart og spenning fra morgen til kveld. Storbyliv, nasjonalparker, hiking, camping, rafting, rodeoshow, hesteridning, gambling, strandliv, konsert, lokalbefolkning som cowboyer og native americans, og ellers utrolig mange flotte mennesker er bare få ord som beskriver vår start på reisen. Vi har benyttet oss av alle typer overnatting som er mulig. Å bo på Motell langs landeveien er veldig lettvint når man har lange dager med kjøring, for å sove i bilen er kun en nødløsning som fungerer en sjelden gang. Hostellovernatting i storbyer er en genial mulighet til å møte likesinnede mennesker, men det kan også noen ganger være avslappende å bare nyte Las Vegas sine enorme hotellrom til en billig penge. Frihetsfølelsen av å ta dagene som de kommer er et privilegium vi har her og nå. Det er dette denne reisen handler om, og vi kunne ikke hatt det bedre!

I løpet av denne måneden i USA har vi virkelig latt leiebilene fått kjørt seg. Det har vært godt å være to erfarne sjåfører bak rattet, ettersom vi har tilbakelagt oss                       over 4.400 miles, eller 7.000 kilometer i ren bilkjøring. Dette tilsvarer strekningen Nordkapp-Paris tur-retur! Vi har laget en oversikt over kjørerutene for de to periodene med leiebil for å gi dere et bilde av hvor vi har vært.

6 dager med leiebil, 1000 miles (1600 km)

• A: San Francisco
• B: Santa Cruz
• C: Carmel
• D: Santa Barbara
• E: Los Angeles
• F: Death Valley
• G: Las Vegas

14 dager med leiebil, 3400 miles (5400 km)

• A: Las Vegas
• B: Grand Canyon
• C: Monument Valley
• D: Moab (Arches Nationalpark)
• E: Salt Lake City
• F: Evanston
• G: Yellowstone
• H: Cody
• I: Cheyenne
• J: Rocky Mountains Nationalpark, Colorado
• K: Grand Junction
• L: Monument Valley (hesteridning)
• M: Bryce Canyon
• N: Retur til Las Vegas

Vi håper dette kan gi dere en oversikt over hvor store deler av USA vi har sett. For å sette prikken over i’en avslutter vi med et bilde vi fanget i løpet av denne første måneden på tur.

Western-ridning i Monument Valley

Ingvilds store drøm om å finne en ranch hvor hun kunne få låne en hest og galoppere avgårde på prærien var ikke bare enkel å oppfylle. Sammen jobbet vi i flere timer for å finne et sted som kunne tilby oss noe annet enn en vanlig ridetur.

På de såkalte «Dude-ranchene» kunne man melde seg på rideturer sammen med større grupper, men det var ikke mulighet for å låne seg noen hest på egenhånd. Vi fant ut at å spørre privat-personer med store beiteområder og en stall full av hester heller ikke var særlig suksess. Amerikanerne er utrolig hjelpsomme, men denne gangen måtte vi innse at ikke alt er like enkelt som man gjerne forestiller seg.

Siste løsning var å kjøre innom et sted i Monument Valley hvor vi hadde vært tidligere, på vei mot Las Vegas der vi skulle levere leiebilen. Ingvild visste at dette var en mulighet hun ikke kunne gå glipp av, og overtalte Andrè til at dette virkelig kunne bli bra.

I Monument Valley fant vi en familie med Native Americans som kunne tilby Ingvild en ridetur med guide hvor hun kunne få ri slik hun ønsket. De salte opp hestene, og Ingvild og hennes 19 år gamle guide, Ty, travet straks avgårde ut i ørkenlandskapet.

Dette er en av de beste opplevelsene jeg har hatt så langt på turen. Å galoppere i full fart på en halv-kvart mustang i USA virket lenge som en drøm i det fjerne. Western-ridning er helt nytt for meg, og det var utrolig gøy å se hvor lydige hestene var. Her er det grunn til å smile fra øre til øre! Endelig kan jeg krysse av dette på listen, og se tilbake på en unik opplevelse som Andrè skal ha stor takk for. Det viser seg at så lenge man jobber målrettet og bestemt, og ikke minst smører seg med litt tålmodighet – klarer man det man vil!

Wild West Part 3

Dagene med leiebil nærmer seg slutten, og et par gode etapper med bilkjøring har tatt oss med på enda flere opplevelser:

• Cody, Wyoming
• Rocky Mountains, Colorado
• Rock Jam Music Festival, Colorado

Cody
Siste del av roadtripen handlet om å prøve seg i cowboyenes fotspor med westernridning og rodeoshow. Derfor var det midt i blinken å fortsette østover i Wyoming, til byen Cody – «The rodeo capital of the world».  Her fikk vi med oss et spektakulert rodeoshow som de holder gjennom hele juni, juli og august, hvor cowboyer fra hele verden kommer for å konkurrere i de forskjellige rodeoklassene.

Etter å ha sett gårsdagens elleville rodeoshow måtte vi selvfølgelig prøve oss på noe ridning i Cody vi også. Drømmen om å få prøve seg på western-ridning i USA ble til virkelighet. Andrè fikk endelig oppleve hvordan det var å ri, og følelsen av adrenalinkicket når hesten galopperer ga virkelig mersmak. Rideturen gikk opp i fjellene med utsikt over byen sammen med Sandy, en ung guide som hadde holdt på med hest så lenge hun kunne huske. Hun fortalte oss at hun skulle hun feire sin 16-års dag med å delta i kveldens rodeoshow.

Ingvild var blid og fornøyd etter å ha fått en smakebit på western-ridningen. Men det skulle mer til for å gjøre USA-delen komplett. De neste dagene var hun ivrig på jakt etter en ranch der hun kunne få ri en hest i full galopp på prærien. Fortsettelse følger..

Rocky Mountains
Den enorme fjellkjeden strekker seg over store deler av de statene vi har reist gjennom. I Colorado fikk vi nok en gang se store, flotte fjell omringet av frodig natur helt opp til 4000 m.o.h. Dette var veldig spesielt, ettersom vi er vant til at tregrensen i Norge ligger på omkring 1000 m.o.h. Vi ble anbefalt å gå en litt lengre hike opp til Sky Pond, som var et lite vann ved munningen av en smeltebre. Andrè måtte selvfølgelig ta seg en liten dukkert på toppen, og en liten gjeng vi hadde møtt på veien opp fikk øye på Andrè ute i vannet, og var snar til å rope: «Just like in Norway!» Amerikanerne hadde rett i at norsk vann er kaldt – men brevannet her oppe var jaggu enda kaldere!

Rock Jam
Spontane opplevelser er som regel de vi vil huske best. Vi snakker av erfaring når vi sier at det er viktig å være snar i avgjørelsene slik at man ikke går glipp av det som kan bli ukens høydepunkt;

På vei videre fra Colorado fikk vi øye på det vi trodde var en gedigen campingplass. Men plutselig roper Andrè ut: «Åh, sjekk den scenen!» Beslutningen om at vi skal snu for å finne ut hva dette er blir tatt på få sekunder.

Det som møter oss på campingplassen viser seg å være en enorm rockefestival som trekker til seg tusenvis av tilskuere hvert år. Dette kan vi selvfølgelig ikke gå glipp av! Selv om rock ikke akkurat er favorittsjangeren, hiver vi oss med på festivalen og lar oss underholde av både band og publikum. Første band var Lynyrd Skynyrd, som er kjent for hiten «Sweet Home Alabama», etterfulgt av black metal bandet Korn.

Ettter et par pils skjønner vi at det er lurest å la bilen stå, og bestemmer oss for at det kan være like så greit å bare sove på parkeringsplassen. Det viste seg at det var flere andre som hadde gjort den samme vurderingen.